Dette spør vi fire ulike personer om.
Areopagos arbeider med menneskets eksistensielle lengsel, fordi vi tror det er et livsvilkår til alle tider. Som kommer til uttrykk gjennom kultur og natur, gjennom spiritualitet og rasjonalitet, og gjennom vår søken etter skjønnhet og sannhet.
Tom André Håland
- Jeg lengter etter ... å skape mer kunst!
Det er enklere å svare på hva jeg gleder meg til, kjenner jeg ... Ordet «lengsel» har av en eller annen grunn litt «svevende melankoli» over seg, som om man ikke er fornøyd med hvor man er, og som om det må være noe dypt eksistensielt over det man lengter etter.
Hva man gleder seg til, føles litt «lettere» og høres mer lystbetont ut på en måte, men er vel egentlig kanskje mye av det samme. Eller?
Jeg kjenner i alle fall på at jeg akkurat nå er i en fase midt i livet hvor jeg opplever å avslutte et kapittel, og nå lengter etter - og gleder meg til, å fullføre de siste sidene, og i løpet av det neste året og årene få frigjort mer tid til å fullføre prosjekter jeg har startet, og vie mer energi og tid til å skape visuelle, litterære og sosiale utrykk av det jeg bærer på av inspirasjon inni meg. Ord, bilder, linjer, utrykk som jeg har ruget lenge (nok) på.
Så med andre ord; jeg gleder meg til hva neste livs-kapittel har å by på, og lengter etter å i tiden fremover frigjøre tid til å skape mer kunst!
Blant annet.
Elise Kruse
- Jeg hørte ikke alltid etter på stemmen. Det angrer jeg på nå.
Jeg lengter etter en stemme.
En stemme som var blant de aller første jeg hørte. En stemme som maste, kjeftet og skravlet altfor mye. Men også en stemme som trøstet og varmet, som forstod og som brydde seg mer enn noen andre.
En stemme som pleide å synge altfor høyt, og ofte feil, i benkeradene på en søndag. Som gjorde meg flau. Men som likevel med like stor innlevelse og inderlighet hver kveld også sang utallige nattasanger for urolige (og utakknemlige) meg.
Stemmen var myk, musikalsk og moderlig. Men den kunne også bli hard og streng. Da var det ofte en annen klang som lå under. Den var redd. Spørrende og usikker. Som om den trengte hjelp, men ikke ville være til bry.
Jeg hørte ikke alltid etter på stemmen. Det angrer jeg på nå. For stemmen skulle forsvinne mye raskere enn jeg var klar over. Mye raskere enn stemmer bør stilne.
Mot slutten var den svak, nesten barnlig. Den ba meg om å synge, om å lese, slik stemmen selv hadde gjort for meg.
Til slutt ble den bare en hvisken. For snart ni år siden ga den for siste gang lyd fra seg.
Lenge etter kunne jeg spille stemmen av i hodet mitt. Jeg husket akkurat når den hevet seg, og akkurat når den knakk. Nå klarer jeg ikke fremkalle den lenger.
Derfor lengter jeg enda mer etter å høre den, mammas stemme.
Johanne Kaardal
- Lengselen min er litt udefinert
Jeg lengter en trygghet og ro, kanskje. En ro jeg kan slite med å finne i det hverdagslige. Mye av mitt problem i hverdagen er at jeg føler jeg ikke klarer å bli helt rotfestet. Lengselen min er litt udefinert. Jeg lengter for det meste etter å bli kvitt lengselen. Uten å helt vite akkurat hva jeg egentlig lengter etter. Jeg er ikke i så harmoni som jeg skulle ønske. Selv om jeg føler meg nærmere en harmoni, er det fortsatt litt ustemt. Litt som å prøve å stemme en gitar på gehør, men så mangler du en tone. Det høres greit ut noen ganger, og andre ganger galt.
Jeg har siden jeg var barn lengtet etter å kunne tro på noe mer, som jeg kanskje er mer åpen for å nå. Jeg er en selverklært ateist, men det har skjedd mye i livet som virker så usannsynlig at man kan tenke det muligens er noe åndelig der. Men jeg vet ikke om jeg vil kalle det åndelig enda, heller noe uforklarlig. At jeg kan være mer åpen for å gi kortene til universet.
Tim Solwoong Kim
- Vitne til livsforandrende vitnespyrd. Mirakler.
Å våkne opp til melodien av fuglesang ved soloppgang. Ro. Aromaen av nykvernede kaffebønner, som brygges til en fullkommen kopp med toner av nøtter, sjokolade og frukt. En treg morgen med et enkelt, men ekte brunsjbord. Gode samtaler ved bordet med gode gamle venner. Tid med Gud på en lang tur på åsene i den Sveitsiske landsbyen, Burtigny, hvor fantastisk utsikt over Genèvesjøen og Mont Blanc utfolder seg.
Et glass–ikke for billig, ikke for dyrt–hvitvin sammen med geitost og fikensyltetøy. Samling rundt et sjenerøst bord fullt av koreansk mat. Spise på en atmosfærisk restaurant som ligger lunt i sentrale Seoul, og nyte saftige biffstrimler grillet foran oss. Taco – ikke norsk taco –servert på en markedsplass i Mexico by, med grillet kylling, guacamole, pico de gallo på maistortillas og saus som gir deg et kick–muchas gracias!
Drikke en forfriskende smoothie av jordbær og bananer. Å fryde seg i dekadensen av søt, kremet hjemmelaget gelato Romas gater, faktisk hvor som helst i Italia. Ubegrenset brus påfyll (Cola Zero for meg!) på en koselig middag i Little Rock, Arkansas hvor du kan spise biff til frokost uten å følge deg dårlig.
Utforske de gamle underverkene i Old Bagan i Myanmar. Kjøre langs den naturskjønne Garden Route i Sør-Afrika, puste inn skjønnheten i landskapet. Autentisk finsk badstue etter å ha fisket i en innsjø i skogen. Se på panoramautsikten til Manhattan fra utsiktspunktet til Brooklyn.
Gnistrende flammer i en koselig hytte ved sjøen der det er røffe bølger ute på en stormfull dag. Å være inspirert av filmer laget av Wes Anderson. Lese bøker og skrive dagbok. Finne trøst i enkelheten av livet i en østafrikansk jungel, unngå moderne distraksjoner og omfavne naturens undring (uten mygg!).
Returnere hjem med en tilfredshet fra Ekeberg, gjennomvåt av svette etter å ha spilt fotball på KRIK. God nattesøvn. Lyden av mildt regn. En overnatting i en hengekøye på Grefsenkollen med en vakker utsikt over Oslo. Øyeblikk rundt bålet med kakao og s´mores.
Fellesskap med Crosspoint Oslo. Mer av Gud i meg. Arven av Hans Nielsen Hauge. Et rom fylt av Gudselskende mennesker fra overalt, som lidenskapelig tilber Jesus sammen. Vitne til livsforandrende vitnesbyrd. Mirakler. Frihet i Jesus. Og ja, fred og rettferdighet i vår verden. Hagebyen. Vårt evige hjem.
Teksten kan også leses i Areopagos sitt magasin TØRST: Har du ikke abonnement? Få det her!
