Kjære Areopagos-venn,
Det kimer nu til julefest,
det kimer for den høje gæst,
som steg til lave hytter ned
med nytårsgaver: fryd og fred.
(N. F. S. Grundtvig)
Denne danske julesalmen er et fast innslag også i mange norske hjem, når vi snart skal synge julen inn. I dette første, lille verset rommes evangeliets kjerne: Gud gjester jorden, Gud selv inkarneres og stiger ned, og Gud kommer ikke tomhendt, men med gavene vi trenger aller mest: fryd og fred.
KI kunne fortelle meg at «julefryd» er et begrep som brukes for å beskrive den særskilte gleden, roen og forventningen knyttet til julehøytiden. Julefryd er sånn sett idealet for mange av oss. Vi ser for oss velkledde barn, med stjerner i øynene, som glitrer klarere enn selveste julestjernen. Vi kjenner lukten av nystekt ribbe eller putrende pinnekjøtt, og vi hører lyden av englesang ute på markene. Ikke alle juler blir slik, og for noen har julen aldri vært slik.
Fryd er like fullt en av Guds gaver til oss. Men kan hende den kommer en annen dag enn på juleaften for noen av oss. Kan hende den kommer når vi kjenner svetten i pannen i skisporet. Eller når vi sitter i kirkebenken og synger julesalmer første juledag. Forfatteren C. S. Lewis forstod menneskers evne til glede -og fryd - som en dypere tilstand enn bare en lykkefølelse, og mente gleden i seg selv var spor av Gud i vår tilværelse.
Ofte er min egen erfaring at denne dype gleden ledsages av fred. En opplevelse av at jeg står i en sammenheng, mitt lille liv bæres av noe større, mine hverdagsøyeblikk kan gi resonans utover den umiddelbare situasjonen. Det moderne menneskets søken etter sammenheng, mening og fred, knyttes av den tyske sosiologen nettopp til begrepet resonans. Hvordan kan vi i vår rastløse og oppjagede tid finne sted og rom for sjelens resonans? Areopagos, sammen med Nationaltheatret, inviterer til en spennende samtale om denne tematikken, i forbindelse med forestillingen Den stundesløse i februar. Sett av datoen [aktiv link] i kalenderen allerede nå, så har du noe å glede deg til på nyåret!
I siste verset synger vi med Grundtvig: Kom, Jesus, vær vår hyttes gjest! Hold selv i oss din julefest! Kan vi gi rom for julens mysterium i vår hjertehytte, så kan det være at vi mottar gavene fryd og fred – og da blir det julefest.
