Episode 87
Siri Hustvedts “Gjenferd” har blitt hyllet over hele verden og omtales som hennes mest personlige bok. Etter ektemannen Paul Austers død skriver hun om sorg, kjærlighet og det merkelige nærværet til mennesker som ikke lenger lever – men som fortsatt former tankene, minnene og livet.
Lever boka opp til sin tittel? Er det et memoar, en sorgbok, en kjærlighetsroman, eller kanskje en filosofisk utforskning av bevissthet, hukommelse og menneskets behov for mening? Og hvorfor har bøker om sorg har blitt en så særegen sjanger i samtidslitteraturen.
Og tror Kulturmisjonen på spøkelser?
🎙️ Live Lundh, Maria Bjørdal og Arne Christian Konradsen.
🎵 Doydank og Everhaunt (David Pollen & Kjetil Jerve)
