– Jeg kommer ikke med optimisme. Det vil alltid finnes ekstremisme. Det vil alltid skje vold og terrorisme, sier den tidligere og angrende høyreradikale Evan McLaren.
Ny vandring hvert år
Første pilegrimsreise var fra Regjeringskvartalet til Utøya i mai 2024. Les mer om det her.
I 2025 hadde vi pilegrimsvandring til den jødiske synagogen i Oslo, som ble skutt på med automatvåpen i 2006. Les mer om det her.
Våren 2027 går vi til Rosenkrantz’ gate og London Pub.
– Likevel må vi vise at integrering og fellesskap fortsatt er mulig. Budskapet er ikke optimisme, det er håp.
McLaren er en av omtrent 80 pilegrimer med ulik tro og livssyn som er samlet for å besøke Al-Noor-moskeen, som ble utsatt for terrorangrep 10. august 2019. Pilgrimene er kristne, livssynshumanister, muslimer, agnostikere, hinduer, buddhister, bahá'íer, siste dagers hellige, åndelige nysgjerrige, antroposofer, en sikh, en hindu, en jøde og folk med andre livssyn.
– Dette er en del av prosjektet “Nasjonale sår”, der Areopagos hvert år arrangerer pilegrimsvandringer på tvers av tro og livssyn til steder rammet av terror i samarbeid med store dialogaktører, forklarer initiativtaker og prosjektleder Ann Kristin van Zijp Nilsen. Hun jobber som prest i Areopagos og forteller at inspirasjonen kommer fra pilegrimstradisjonene i de store verdensreligionene, der slike reiser både er en ytre og indre reise. Men særlig innenfor den globale kristne kirken har pilegrimsvandringer fått en utvidet betydning. Der brukes det som bevisstgjørende solidaritetshandling.
– Selv om dette i utgangspunktet er en religiøs trospraksis, viser det seg at stadig flere ikke-troende vil være med, sier hun.
Fra minne til forebygging
Turen til Al-Noor-moskeen starter på Sandvika videregående skole, der Johanne Zhangjia Ihle-Hansen var elev. 17-åringen var Philip Manshaus’ søster og ble drept av ham like før angrepet på moskeen 10. august 2019. På samme skole var Margrethe Bøyum Kløven elev, hun ble drept på Utøya som 16-åring 22. juli 2011.
Rektor Ann Hege Wilsbeck Jerve ønsker pilegrimene velkommen til skolen og viser hvordan historiene og minnene fra Johanne og Margrethe lever videre på skolen i dag. Skolen arbeider i dag aktivt mot utenforskap og radikalisering, forteller Jerve:
– Hvis vi kan stoppe én person fra isolasjon og radikalisering, da har vi gjort en forskjell.
Å bære og legge fra seg
Rett utenfor inngangen til skolen er det et minnesmerke for Johanne og Margrethe. På plaketten står det et dikt av Kristian Kaupang: “Jeg skulle ønske noen kunne gitt deg sekundene du trengte og at du fikk hele denne sommeren tilbake,” avslutter diktet.
På bakken ligger en haug småstein. Pilegrimene kan, inspirert av både gamle kristne og andre religiøse praksiser, plukke opp en stein og ta den med seg videre på vandringen.
– Steinene kan være et symbol for det vi bærer med oss, det vi må legge fra oss, og det vi sammen må ta et oppgjør med, forklarer Einar Tjelle fra Mellomkirkelig råd i Den norske kirke.
Vi er mennesker av samme rot
Et lite stykke forbi skolen stopper pilegrimene opp ved “Johanne sitt tre”. Det japanske kirsebærtreet ble plantet av Bærum kommune til minne om den drepte Johanne. På minneplaketten står tre kinesiske tegn valgt ut av Johannes pårørende: “datter”, “kjærlighet” og “samhold”, forklarer Louise Hamran Myklebust, som leder minne- og læringssenteret Stiftelsen 10. August. Hun forteller om Johannes liv, og om storebroren som ble radikalisert til å ikke lenger å se på sin egen søster som et fullverdig menneske.
Wanfang Tan fra Areopagos leser det kinesiske Sjutrinnsdiktet, ett av Kinas mest kjente dikt. På norsk blir diktet oversatt til:
Bønnene kokes med stilkene som brensel,
bønnene gråter i gryten.
Vi stammer fra samme rot,
hvorfor skade hverandre så fort?
Hun forteller at diktet handler om hvor meningsløst det er at mennesker vender seg mot hverandre i hat og vold, og legger til:
– Budskapet er like sant i dag: Vi er mennesker av samme rot.
Et oppgjør med radikalisering
Pilegrimene vandrer videre til minnesmerket for 22. juli i Kjørboparken. Her forteller amerikaneren Evan McLaren om sin fortid som høyreradikal i USA, da han selv bidro til å radikalisere ungdom. Han var en av lederne i Alt-Right-bevegelsen og en svært sentral figur i høyreekstreme miljøer. Han beskriver hvordan han gradvis ble mer radikalisert.
I 2017 deltok han i den høyreekstreme demonstrasjonen “Unite the Right” i Charlottesville, der en motdemonstrant ble drept. I dag tar han sterk avstand fra det han tidligere har bidratt til, og her i parken gjør det sterkt inntrykk på ham å stå ved et monument over “utfallet av ideologien som jeg var med på spre”.
Fred, håp og fellesskap
En gruppe unge med ulik tro og livssyn deler ord og bønner fra sine tradisjoner om kjærlighet, fred, håp og fellesskap.
To unge representanter fra Norges unge katolikker leser Frans av Assisis bønn:
Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
- Utdrag fra Frans av Assisis bønn
Ledet av Solfrid Molland, dagens musiker, synger pilegrimene “Til ungdommen” sammen, før turen fortsetter til Al-Noor-moskeen, dagens siste stopp.
Moskeen
Utenfor Al-Noor-moskeen bygger pilegrimene en liten varde med steinene de tok med seg fra minnesmerket ved Sandvika videregående skole. Inspirert av gamle norske varde-tradisjoner, kan den både symbolisere veimerke (i retning samhold og fellesskap) og varsle fare (for hat og ekstremisme). I midten tennes et lys.
– “Al-Noor” betyr “lyset” på arabisk, og er ett av Guds 99 navn i islam, forklarer Einar Tjelle.
Pilegrimene tar av seg skoene og går inn i moskeen i det tidebønnen duhr begynner. Lyden av bønn fyller rommet. For mange er dette deres første møte med en moské.
Straks han er ferdig med å be, ønsker moskeens styreleder, Mohammad Ilyas, velkommen. En ung muslimsk gutt går frem og resiterer en sura fra Koranen – sura nummer 114, som forteller om å søke Guds beskyttelse mot det onde.
Troens handlinger
Ilyas intervjues av Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk forbund, om den islamske pilegrimstradisjonen hajj, en av islams fem søyler. Alle muslimer med mulighet og helse skal gjennomføre minst én pilegrimsreise til Mekka, og Ilyas beskriver det som en av livets sterkeste erfaringer.
– Å gå rundt Kaba er en utrolig sterk opplevelse for en muslim. Det er jo Allahs hus. Og så kommer jeg på at koranen sier at ett eneste menneske er mer verdt enn Kaba, mer verdt enn Guds hus. Og alle mennesker er like mye verdt, forteller styrelederen.
På spørsmålet om hvordan det er å være muslim i Norge, svarer han at det først og fremst handler om å være et godt menneske – slik at handlinger gjør troen synlig gjennom måten man lever på.
De synlige arrene
Inne i moskeen er det svarte plater på veggene der skuddene traff den 10. august. Helge Langerud Heikkilä, undervisningsrådgiver hos Stiftelsen 10. august, leder pilegrimene gjennom hendelsesforløpet. De lytter konsentrert.
Tre menn var til stede da gjerningsmannen skjøt seg inn i moskeen. En av dem var Mohammad Rafiq, som klarte å overmanne ham før noen ble drept.
Fra bønnerommet går pilegrimene videre inn i utstillingen, der sporene etter angrepet er bevart. Her står tre søyler til minne om Johanne og mennene som var til stede og bidro til å avverge angrepet: Mohammed Rafiq og Mohammed Iqbal Javed.
Felles måltid og delte inntrykk
Dagen går mot slutten, og et stort måltid med pakistansk mat blir satt frem. Pilegrimene setter seg ned på bønneteppet med maten og deler inntrykk fra dagen.
Ivan Vu fra Norges unge katolikker beskriver opplevelsen som sterk og rørende.
– Det er sterkt å høre historien her som det skjedde og veldig givende å være med. Det er fint å være her med så mange forskjellige mennesker med ulike livssyn.
Ansvar og fellesskap
Under måltidet takker Harald Hegstad, leder for kirkerådet i Den norske kirke, Al-Noor for mottagelsen av pilegrimene. Han peker på at muslimer ofte blir stående alene om å ta avstand fra islamistisk terror.
– Vi kristne har ikke måttet svare for terror på samme måte.
Han viser til at gjerningspersonene bak 22. juli og 10. august hadde bakgrunn i den kristne majoritetsbefolkningen.
– Vi må stå opp mot misbruk av vår egen religion, og vi må tale til rette de som vil misbruke andres religion.
– Ingen hører til noe mer enn andre, og ingen hører til noe mindre enn andre fordi man har en annen tro enn det flertallet gjør.
Måltidet og samtalene fortsetter før pilegrimene etter hvert vender hjem.
Sammen til moskeen ble arrangert av Areopagos i samarbeid med STL Norge - Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, STL Bærum, Norges Kristne Råd, Den norske kirke, Stiftelsen 10. august, Al-Noor Islamic Centre, Human-Etisk Forbund, Trefoldighet freds- og forsoningskirken og Kirkelig dialogsenter Oslo.
Våren 2027 går pilegrimsvandringen til Rosenkrantz’ gate og London Pub.
